Hovedsiden

En ung utøvers viktigste sponsorer

Vi er så heldige å ha fremoverlente sponsorer i Sepura XC Superior. De tilfører oss alt fra førsteklasses arbeidsverktøy til engasjement og kompetanse. Vi forsøker etter beste evne til å ivareta alt dette, forhåpentligvis ved å skape merverdier for lagets utøvere og støttespillere der vi kan.
05.03.2014
Samtidig er det ett sett med sponsorer som skiller seg ut og fremstår som viktigere enn alle andre, for unge utøvere: Mor og far.

For hvem løp ved siden av deg den dagen støttehjulene ble lagt til side? Hvem smurte skivene da tiden ble for kort mellom skole og trening? Hvem var farten bak huska, for den saks skyld?

Markus er junioren som blir senior i år. En tøff overgang som krever tålmodighet, mest av alt fra Markus selv. Men, hva med de nærmeste rundt, hvilke tanker har de gjort seg opp igjennom barne- og ungdomsårene? Vi har tatt en prat med mamma og pappa til Markus, Anne-Berit Eid og Roar Mellegård. 

Gratulerer med sønn på UCI lag! Fortell oss innledningsvis litt om Markus’ bakgrunn og hvordan og hvorfor akkurat terrengsykling ble hans idrett.
På barne- og ungdomsskolen holdt Markus på med fotball på sommeren og bandy om vinteren. Fotball var egentlig  ikke hans greie, men han var med fordi de fleste klassekameratene spilte. Vi foreldre har begge drevet med orientering, og liker å være ute i naturen. Markus ble derfor dratt med på turorientering fra han var 4-5 år. For at det ikke skulle bli for langt å gå, la vi opp til ikke alt for lange turer. I tillegg tok vi med sykkelen til Markus, slik at han kunne sykle på sti så nærme postene som mulig. Han ble derfor vant til å sykle på skogsveier og stier allerede fra han var liten.

Våren han fylte 10 eller 11 år hadde han ikke lyst til å begynne på en ny fotballsesong. På samme tid så vi en annonse i avisen; Sarpsborg Sykleklubb arrangerte terrengsykkelskole i Lande parken – like ved der vi bor. Vi nevnte dette for Markus og spurte om han hadde lyst til å sykle ned til parken for å se hva dette var for noe. Det gjorde han, og kom hjem med "stjerner i øynene". Han sa: "Det var kjempemorsomt. Det vil jeg være med på neste uke også!"

Siden den gang har han drevet med terrengsykling. Etter terrengsykkelskolen ble han med på klubbtreningene for barn og unge, og de lokale rittene i Østfold. Øystein Lægreid bodde i nabolaget og han hjalp Markus med å fikse det meste på sykkelen. Vi foreldre hadde den gang ikke peiling på sykkel i det hele tatt..  Året etter den lokale terrengsykkelskolen, dro vi for første gang til Oslo for å være med på Nissan Cup (UB cup). Det var en fantastisk opplevelse! Hit kommer barn og unge fra hele Østlandsområdet for å konkurrere. Kjempestore felt i alle gutteklassene. Dette var noe helt annet enn feltene i HA-karusellen... Det ga mersmak, så fra det året ble det kjøring til Oslo en kveld hver uke for å være med på denne rittkarusellen. Man kan vel si at det var i disse rittene han fikk "grunnopplæringen".

Den klassiske klisjeen er idrettsforeldre som nærmest har drevet eget transportfirma på kveldstid, og skysset sine håpefulle til og fra treninger, samlinger, aktiviteter og konkurranser. Er det historien til familien Eid Mellegård også..? 
Det har blitt mye kjøring opp gjennom årene, både med bandy og sykling. Det har imidlertid vært helt greit fordi Markus har vært så ivrig. Det er forresten både hyggelig og sosialt å kjøre rundt i Norge. Man kommer til steder man kanskje ikke hadde besøkt ellers og så er det jo sosialt. Vi blir kjent med andre foreldre og får utvidet bekjentskapskretsen på den måten. Vi har prøvd å være delaktig i idretten hans, å opptre støttende både når det går bra og ikke minst på dager hvor det har vært litt tyngre.

Bjørn Dæhlie sa en gang at han aldri noensinne har blitt bedt om å gå ut og trene. Markus virker å være en veldig treningsvillig og strukturert gutt. Hvordan har det vært, har det vært en indre drivkraft rundt trening også hos Markus?  
Vi kan ikke huske at han noen gang har gruet seg til å dra på trening. Kan bare huske at det var litt tungt å trene mye alene midt på sommeren. De siste 4-5 årene har han vist en utrolig treningsglede og treningsiver. Det var vel derfor han søkte seg til Wang Toppidrett også, for å treffe likesinnede med samme interesser og treningsglede.

Hva tenker dere ellers om at Markus bruker så mye tid på sykkelen, både med trening og sikkert også sine tanker? Dere føler ikke at han går glipp av andre ting gjennom ungdommen?
Det er klart det blir mye fokus på syklingen. Det vil ofte være slik at noe må ofres for å oppnå noe annet. Idretten har gitt både Markus og oss mange gode opplevelser, og hans erfaringer fra idretten tror vi vil være gode å ha med seg i livet, også etter at aktiviteten på sykkel blir nedjustert. Markus har valgt den prioriteringen selv, men vi har støttet både valgene og prioriteringen fullt ut. Samtidig er vi klar over at det er enkelte andre ting Markus har gått glipp av.

Og balansen skolegang/utdannelse de neste årene og idrett, hva tenker dere om den?
Markus har veldig lyst til å satse for fullt på terrengsykling også neste år. Samtidig har han skjønt at det er lurt å komme i gang med en videre utdanning, kanskje som et deltidsstudium parallelt med syklingen.

Rune Høydahl har i oppfølgingen av et tidligere intervju nettopp vært inne på den positive «effekten» av å holde hus hos foreldre for unge, ambisiøse utøvere. Markus går for tiden sisteåret på Wang i Tønsberg. Så nå blir det hjem til mors grovbrød for Markus fra høsten av..?
Markus håper på å få til en avtale om deltidsstudium med Høyskolen i Halden til høsten. Hvis det går i orden, bør det være mulig å kombinere full sykkelsatsing med skolegang. Det er en løsning også vi støtter opp under, og da blir det naturlig å evt. flytte hjem igjen. Det er ikke lange biten å kjøre tur/retur Halden.

Vi må ellers si at Markus har blitt voksen og selvstendig av å flytte hjemmefra som 16-åring. Han har bevist at når man virkelig vil noe (i dette tilfellet å gå på skole et stykke hjemmefra), så går det greit å utføre alle de "kjedelige" oppgavene også. Vi tenker da på lekser, matlaging, klesvask og husarbeid. Hybellivet har også lært ham litt om livets skole.